«Trampolineskoen» blir ikke forbudt

Publisert: 14.02.2020 Forfatter: Birgitte S. Skjerven
«Trampolineskoen» blir ikke forbudt

Nike Vaporfly har en tykk såle med lette plater laget av karbonfiber som fungerer som springfjærer. Løpere med dette fottøyet har satt verdensrekorder på maraton de siste årene og de oppsiktsvekkende resultatene har gjort at skoen beskrives som «teknologidoping». Skoene er svært omdiskutert i toppidretten fordi det er teknologien som fører til den mulige kapasitetsøkningen på over fem prosent. Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) har foreløpig ikke lagt ned et forbud mot å bruke skoene. Nylig endret de derimot ordlyden i regelverket.

Nike er førende på innovasjon og produktutviklingen innen feltet, og det var AlphaFly Eliud Kipchoge brukte da han suste inn under to timer på show-maratonen i Wien i fjor.
Produsenten Nike har revolusjonert langdistanseløping og det har naturligvis det norske markedet fått med seg. I Norge rives for det kontroversielle fottøyet vekk fra butikkhyllene.
Amerikaneren Jacob Riley som løp inn til 9. plass under Chicago Marathon i fjor, beskriver løpsopplevelsen med Nike Vaporfly Next%-serien som å løpe på en trampoline.

Klarer man å hente ut den mulige kapasitetsøkningen på over fem prosent, kan det utgjøre flere minutter på en maratondistanse.

Vaporfly Next%

Innovasjon selger

Innovasjon i sportsindustrien er viktig, mens mange mener dette eksempelet grenser til «teknologidoping». Men, at det har vekket folks interesse er tydelig.
Butikkene er utsolgt. Skoene som koster i underkant av 3000 kr er utsolgt i alle størrelser hos Löplabbet, som i løpet av 2019 solgte de ut alle de 900 par Vaporfly de fikk fra Nike.
Alle andre spesialbutikker som fører skoen selger partiene ut like fort som de får de inn i butikken.

Hva er det spesielle?

Skoen er designet med en såle som gir maksimal kraftoverføring i hvert steg. Sålen er satt sammen av et skumlag og en karbonfiberplate. Den gir en god demping som sparer energi, men selve trampolineeffekten kommer i det foten treffer bakken. Da presses sålen ned for så å sprette tilbake i sin opprinnelige form. Det er dette skyvet som gjør løperne raskere for samme innsatsen.

Ikke for alle

Det er ikke gitt at alle klarer å hente ut effekten. Trente løpere med en typisk forfotsteknikk, vil antagelig gå glipp av det maksimale momentet skoen kan gi, fordi steget ikke presser hele sålen i bakken.
Aftenposten har trukket frem flere kritikere, også andre enn de som er sponset av andre merker enn Nike. Avisen har referert den britiske professoren Yannis Pitsiladis som advarte om at løpesporten er på vei mot å bli en konkurranse mellom skoprodusenter, i stedet for utøverne selv. Han har kalt Nikes nyvinning for «teknologidoping». Aftenposten referer også til det britiske magasinet Wired, som nylig publiserte en artikkel under tittelen «Slik ødela Nike løping». Kritikken ble ifølge Reuters besvart av Nikes administrerende direktør John Donahoes med «Det handler enkelt om å bruke de samme materialene som er i en sko, putte dem sammen på en innovativ måte, som gir utøveren en mulighet til å gjøre sitt beste på en trygg måte.»

Endret konkurransereglene

Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) endret nylig ordlyden i regelverket.
Alle sko som brukes i konkurranser skal ha vært tilgjengelig på det åpne markedet i minst fire måneder før konkurransen.

Den endringen kom etter at kenyaneren Eliud Kipchoge ble den første personen til å løpe en maraton på under to timer. 35-åringen satte den uoffisielle rekorden med en prototyp av skoene Nike Alphafly, en videreutviklet versjon av Vaporfly-serien, som ikke var tilgjengelig i butikk på det tidspunktet rekorden ble satt.

I april lanseres Nikes Alphafly-modell. Spennende å se hva det fører med seg.