Imot formueskatt på arbeidende kapital

- Skatt på arbeidende kapital er hemmende for all utvikling i små og mellomstore selskaper. Det mener noen bedriftsledere og -eiere i norsk sportsbransje som SPORT har snakket med. Devold-eier Knut Flakk ønsker en luksus-skatt framfor formueskatt på arbeidende kapital.

Daglig leder og deleier i Wenaas Nordic, Ingulf Horn, mener at formueskatt på arbeidende kapital er noe av det viktigste for ham i en sportsbransjebedrift denne valgkampen. Han understreker at han ikke ønsker å være politisk, men uttaler seg på vegne som daglig leder i en mellomstor bedrift.
- Formueskatt er for så vidt det samme så lenge formuen er bundet i bedriftens arbeidskapital, bedriftseier og da primært eiere av små og mellomstore bedrifter må tvinges til å ta ut utbytte og ofte låne penger for å betale formueskatt., sier Horn (bildet under).

Redsel for «å gi til de rike»
Også for daglig leder og ene-eier Ole Krekling  i Atello er formueskatt på arbeidende kapital et viktig tema under årets valg.

Han settter opp følgende lille regnestykket for Atello:
- Vårt lille firma er arbeidet opp fra 0 til at jeg som ene-eier av aksjene (gjennom holdingsselskap), får en formue på over 30 mill.kr. bare fra formuesøkning i bedriften  i 2017, etter salg av eiendom.

Det vil altså si formueskatt på på ca 280.000, som må dekkes ved uttak av utbytte som jo er vanskelig ved underskudd som i 2015. Det vil si følgende: Ta ut ca 410.000 – skatt på utbytte = 280.000, sier Krekling. Han mener regnestykket burde være lett å forstå for alle, men at når valget nærmer seg trekker politikerne seg inn i seg selv, i redsel for å vise at de «gir de til de rike». Han sier at for de mest radikale vil formueskatt uansett aldri bli noe annet enn en misunnelsesskatt.

IMOT FORMUESKATT: Ole Krekling, daglig leder og ene-eier i Atello. FOTO: MORTEN DAHL
- Aller mest urimelig er det for småbedriftseiere som meg, at vår aksjepost regnes ut av 100 prosent av regnskapsmessig selskapsverdi  - ikke eiendom. Tidligere trakk man fra 40 prosernt, så økte Kristin Halvorsen til henholdsvis 20prosent og 0prosent i fradrag. I noen år var det skattefritt å ta ut utbytte. Og det var vel og bra, men ikke urimelig da utbytteskatten ble gjeninnført, med uttalt plan om at man da skulle sløyfe formueskatten, som betydde mindre for staten. Men den sløyfingen «glemte» daværende finansminister Per Kristian Foss, da budsjettet ble lagt frem, sier Krekliing. Hans oppfordring er:  

- Sløyf eller minimaliser formueskatten og tett alle smutthull på inntektsskatten.

Fra formue- til luksus-skatt
Devold-eier Knut Flakk har en litt annen tilnærming til formueskatten, og mener at den bør knyttes til privat luksus – og ikke arbeidende kapital.
- Slik jeg ser det er formuesskatt på arbeidene kapital ødeleggende for norskeide selskaper og arbeidsplasser.  Vi skal selvsagt være med å bidra til fellesskapet, men formuesskatt på arbeidende kapital er intet annet enn en skjult, ekstra selskapsskatt som belaster norskeide arbeidsplasser. Det er en helt meningsløs skatt som diskriminerer norsk eierskap og som tapper de norskeide bedriftene for mellom sju og  åtte milliarder kroner hvert eneste år, sier Devold-eieren.
Han mener at formuesskatten gjerne kan gjerne bestå, men at den må knyttes til privat luksus, og ikke arbeidende kapital.

Private luksus-formuer
- Vi må fjerne denne urimelige ekstra beskatningen av norske bedrifter og arbeidsplasser og over på en formuesskatt som sikrer at det er de med høye private formuer som blir beskattet. Skattlegging av den kapitalen som er investert for å skape aktivitet og arbeidsplasser hører ingen steds hjemme, men man må gjerne skattlegge den delen av formuen som er privat luksus som eksempelvis hus og hytter, båter, biler, fly og andre luksusgoder.. Ved en slik omlegging er det svært viktig at man fjerner retten til gjeldsfradrag slik at det blir den private bruttoformuen som danner grunnlaget for beskatningen, sier Knut Flakk videre. Han mener at forslaget også vil sikre at dagens rike nullskatteytere blir med på spleiselaget.