Hva vil partiene gjøre for å få flere unge i arbeid?

I dag står mer enn 70.000 unge uten jobb i Norge. Det er noe som bekymrer både næringslivet, arbeidstakerorganisasjonene, myndighetene og alle politiske partier. Men hva vil partiene gjøre for å få flere unge i arbeid? Vi har spurt partiene om nettopp dette.

SPORT har i forkant av valget kontaktet 19 sentrale aktører i bransjen for å få deres syn på hvilke saker som er viktigst for dem som bedriftsledere og/eller -eiere. Vi fikk tilbakemelding fra ni, og for noen av disse var det å få unge i arbeid et tema. Vi har derfor spurt partiene hva de mener må til for at flere unge skal komme i arbeid.
Unge arbeidstakere kan ofte være en attraktiv arbeidskraftgruppe for sportsbransjen, og det er derfor vi også bringer dette på banen nå like før valget.

BLIR NAV'ERE: NAV blir ofte stedet for unge å henvende seg til. Men hva mener partiene må til for å få flere unge i arbeid? ILLUSTRASJONSFOTO

Høye tall
For ungdom mellom 14 og 24 lå Norge i 2013 på fjerdeplass for laveste arbeidsledighet i verden. Ifølge ledighetsstatistikken fra OECD er fasiten i 2017 en helt annen. I dag ligger Norge på en 12. plass. Ifølge arbeidsminister Anniken Hauglie (H) er det i dag fler enn 70.000 som står uten jobb.
Utviklingen der norske ungdommer havner utenfor arbeidslivet skyldes at andelen langtidsledige har økt, at færre utenfor arbeidsstyrken kommer i arbeid og færre studenter har deltidsjobb, forklarer seniorrådgiver Erik Herstad Horgen i SSB. I 2016 var 55 prosent av personene mellom 15 og 24 år i arbeidsstyrken, den samme andelen som fra 1993 til 1995.

Spørsmålet vi stilte partiene var:
Hva skal til, ifølge ditt partis program, for å få flere unge i arbeid?

DETTE SVARTE PARTIENE:

Fremskrittspartiet v/Marianne Nordlie:
-Fremskrittspartiet vil:

·         at alternative turnuser skal avgjøres lokalt

·         liberalisere arbeidsmiljøloven slik at den sikrer arbeidslivet fleksible, men trygge rammer og gi rom for lokal tilpasning

·         åpne for at lærlinger kan følge ordinær arbeidstid hos lærebedriften

Økt tilgang på arbeidskraft kan også sikres gjennom lavere sykefravær, flere funksjonshemmede i arbeid og heltid fremfor deltid. Med et arbeidsliv i endring må også arbeidsmiljøloven tilpasses og fornyes i tråd med endringene i samfunnet og arbeidslivet. Verdiskapningen i samfunnet både i privat og offentlig sektor må økes for å opprettholde dagens velferdsnivå. Arbeidstidsbestemmelsen i dagens arbeidsmiljølov må tilpasses individet og virksomhetenes behov. Endring av arbeidsordning vil bidra til å øke heltidsandel og gi tilgang til mer arbeidskraft.

Vi vil bidra til å skape et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsliv med plass til alle, og hvor faste ansettelser fortsatt skal være hovedregelen. Arbeidslivets lover og regler må likevel reflektere at arbeidsgivere, medarbeidere og forbrukere ønsker større fleksibilitet i hverdagen. Arbeidsmiljøloven må sikre arbeidslivet fleksible rammer og gi rom for lokal tilpasning.

JOBB TIL UNGE: Hvilke knapper vil partiene trykke på for å få flere i arbeid? ILLUSTRASJONSFOTO

Rødt v/Ole Mjelstad:
- Rødt vil at alle som starter på yrkesfag også skal ha muligheten til å fullføre skolegangen. Derfor vil vi lovfeste retten til lærlingplass og lovfeste at bedrifter som leverer til det offentlige skal ha lærlinger, både i bedriften og på kontrakten som inngås.

Venstre v/Karl Arthur Giverholt:
- Det viktigste er å skape flere arbeidsplasser i privat sektor. Det trengs også en satsing på læreplasser, slik at alle som tar yrkesfag har en jobb å gå til etter endt utdannelse. Venstre vil blant annet øke lærlingtilskuddet til næringslivet, etablere flere læreplasser i staten og kommunene og stille krav om å bruke lærlinger ved offentlige anbud. Vi vil også fjerne aldersgrensen for rett til videregående opplæring, støtte desentraliserte utdanningsopplegg fra høyskoler og universitet og gjøre det enklere å kombinere arbeidssøking og utdannelse. 

Kristelig Folkeparti v/Erlend Kjærnsrød:
- For det første må det være tilstrekkelig med arbeidsplasser, og derfor vil KrF ha en politikk som legger til rette for næringsliv og aktivitet rundt om i hele landet. KrF har for eksempel tatt til orde for å fjerne grensen for avgiftsfri import som gir en konkurranseulempe for norske næringsdrivende. KrF har kommet til at vi ikke lenger kan ha et slikt avgiftsfritak - særlig ikke i en tid da vi mer enn noen gang trenger arbeidsplasser for unge uten høyere utdanning, slik norsk handelsnæring kan tilby. For å være attraktive på arbeidsmarkedet vet vi at utdanning er viktig, og vi må gjøre mer for å forhindre frafall i videregående skole. Oppfølgingen av elever som er i faresonen for å droppe ut må bli bedre, og KrF vil at alle videregående skoler skal ha innsatsteam som kan følge opp elever som står i fare for å falle ut av videregående. For å følge opp unge som blir arbeidsledige må NAV styrkes og stilles større krav til, slik at brukerne opplever et samlet offentlig tilbud som gir best mulig målrettet hjelp så tidlig som mulig. Mennesker som trenger assistanse fra NAV er forskjellige og kan ha behov for ulike løsninger selv om de opplever samme utfordring. NAV bør få mer fleksibilitet i hvilke tiltak som settes inn for hver enkelt, og det må sikres mer sømløshet mellom tiltakene. Dessuten vet vi at mange unge som går yrkesfag sliter med å få lærlingplass, og derfor har KrF prioritert å øke lærlingtilskuddet i hvert eneste statsbudsjett i denne perioden. Vi vil derfor øke tilskuddet slik at det tilsvarer en skoleplass. Vi må gjøre mer for at unge som ønsker å ta viktige fagutdanninger får mulighet til å ha lærlingtid i bedrift. KrF vil også utrede en ordning med New Enterprise Allowance etter en modell fra Storbritannia. Dette er et målrettet tiltak der personer som mottar dagpenger kan få støtte og assistanse til å starte opp en ny bedrift, dersom det vurderes at de har en forretningsidé med potensial.

Arbeiderpartiet v/Marianne Seip:
- Arbeiderpartiet vil For å sikre unge kompetanse for framtida:

1. Forhindre frafall i skolen, gjennom tidlig innsats og flere lærere per elev
2. Styrke yrkesopplæringa, sikre læreplass til kvalifiserte kandidater og opprette flere fagskoleplasser.
3. Opprette flere studieplasser for å investere i framtidas næringer, teknologiutvikling og velferdsstatens profesjoner.

For å hjelpe unge inn i arbeid:

4.                  NAV Ung: Opprette egne stillinger og dedikerte kontaktpersoner med tettere oppfølging av ungdom ved NAV-kontorene.

4.                  Finansiere flere tiltaksplasser. Både ordinære og for personer med nedsatt arbeidsevne.

For å hjelpe de som har behov for tilrettelegging:

6.                  Benytte utdanning som arbeidsrettede tiltak i større grad. Vi ønsker å vri tiltak for unge med nedsatt arbeidsevne over til fullføring av videregående opplæring.

6.                  Gjennomføre en aktivitetsreform for unge, herunder en jobbgaranti:

I siste instans skal kommunene plikte og stille med en arbeidsplass, noe kommunene blir kompensert for.

Sosialistisk Venstreparti v/Siri Gjørtz:
- SV vil etablere en ungdomsgaranti som skal gi alle mennesker under 25 år rett til arbeid, aktivitet, kompetanseheving innen tre måneder.

Miljøpartiet De Grønne v/Hallvard Kjos:
- Vi ønsker å redusere arbeidsgiveravgiften målrettet mot lavtlønnsyrker for å få flere unge i arbeid.

Høyre v/Morten Skauge
- Høyre mener at det aller viktigste for å få unge ut i jobb, er skole og utdanning. Det betyr tidlig innsats, fraværsgrense og livslang rett på videregående opplæring. Regjeringen har gått inn for at arbeidssøkende ungdom under 30 år som ikke er i jobb, utdanning eller annen aktivitet, skal få et yrkesrettet tilbud innen åtte uker. Muligheten til midlertidige ansettelser er et eksempel på et virkemiddel som gir i flere ungdommer verdifull jobberfaring og et bein innenfor arbeidslivet. 50 prosent av de midlertidig ansatte får fast jobb etter ett år.