Dette vil de politiske partiene gjøre for folkehelsa
Publisert: 04.09.2019
Forfatter: Birgitte S. Skjerven
VIL FÅ FLERE I AKTIVITET: Et flertall av listetoppene i kommune- og fylkestingsvalget mener at det er på tide å opprette egne aktivitetsråd i norske kommuner, for å få flere opp av sofaen. På landsbasis oppfyller kun en av tre helsemyndighetenes anbefaling til fysisk aktivitet, viser en undersøkelse gjennomført av Norsk Friluftsliv. Foto: Paulina Cervenka
Vet du hvilket politisk parti du skal stemme på 9. september? Sportsbransjen spurte ni partier hva de vil gjøre for å fremme fysisk aktivitet om de får sjansen.
Uansett resultat, er det mye som tyder på at vi vil få bedre tilgang på flerbrukshaller og idrettsanlegg.
KrF
tror på mangfoldet.
Nr.1 Levende idrettslag og friluftsorganisasjoner som
inviterer inn i aktivitet og fellesskap. Og der mangfoldet av befolkningen
speiles i styrende organer.
Nr.2 Gode og tilgjengelige nærmiljøanlegg for barn i alle
aldre! Stier og turveier.
Nr.3 Gang- og sykkelveier. Og bruk av kollektiv
transport. Folk som reiser kollektivt, beveger seg mer enn bilistene!
Senterpartiet
er misfornøyd med at regjeringen ikke har
innført én time fysisk aktivitet hver dag, for alle elever fra 1. til 10.
skoletrinn, derfor vil de fortsette å kjempe for dette.
Nr.1 Det er særlig viktig at barn og ungdom får nok
fysisk aktivitet, for å skape gode vaner og tidlig forebygge
livsstilssykdommer.
Nr.2 Senterpartiet vil bruke friluftsliv mer aktivt i
folkehelsearbeidet, og mener friluftsorganisasjonene bør involveres mer i å
sette folkehelsepolitikken ut i livet.
Nr.3 Senterpartiet vil stimulere til at flere kommuner
oppretter frisklivssentraler for å bekjempe inaktivitet.
Venstre
er opptatt av tilgang til naturen og vil
bygge aktivitetsanlegg tilpasset alle. Det vil de få til gjennom å:
Nr.1 Sørge for nærhet til natur og nærskoger.
Nr.2 Sikre tilstrekkelige og varierte idretts- og aktivitetsanlegg,
både for organiserte og ikke-organisert aktivitet.
Nr.3 Ha mange og varierte
lekeplasser, samt gode innbydende utearealer ved alle barnehager og skoler som
innbyr til fysisk aktivitet.
SV
kjemper for mer aktivitet i skoletiden.
Nr.1 En times
fysisk aktivitet i skolen.
Nr.2 Gjøre det mulig for flere å delta i organisert
idrett gjennom å ruste opp anlegg og flerbrukshaller som er åpne, og reduserte
priser i barneidretten.
Nr.3 Bygge opp infrastruktur for aktivitet i hverdagen
gjennom flere sykkelveier, oppgraderte parker og friluftsområder og
gjennomgående turstier.
Arbeiderpartiet
løfter frem skolebarna, og vil gi de
skolemat og daglig fysisk aktivitet.
Nr.1 En times fysisk aktivitet i skolen.
Nr.2 Mer tilrettelegging for gange i kommunene, for
eksempel ved å etablere stier og turruter.
Nr.3 Sørge for at fastlegene og andre deler av
primærhelsetjenesten kan fremme fysisk aktivitet.
Miljøpartiet De Grønne
mener også stillesitting er et
av de største folkehelseproblemene.
Nr.1 Gjøre det trygt å gå og
sykle til skolen, gjennom flere sammenhengende sykkelveier, mindre biltrafikk,
og bedre fremkommelighet for myke trafikanter.
Nr.2 Sikre nærnaturen mot
utbygging for gode tur og trimmuligheter.
Nr.3 Sikre like
muligheter for barn og unge til å drive med idrett uavhengig av inntekt. Blant annet ved å legge til rette for tufteparker og idrettsanlegg.
Høyre
vil dele på ansvaret.
Nr.1 Kommunene må legge til rette for turveier, løyper og
stier i nærmiljøet. Lekeområder, parker, grøntområder, stier og veier nær der
folk bor er også viktig for å styrke folkehelsen.
Nr.2 Folkehelsearbeidet er for viktig til å håndteres av
politikerne alene. Vi må mobilisere og samarbeide med frivillige aktører og
organisasjoner i folkehelsearbeidet. Herunder også idretten, for å utvikle
breddetilbud til utsatte barne- og ungdomsgrupper og målrettede tilbud til
eldre og kronisk syke
Nr.3 Ha mer fysisk aktivitet i
skolen og bidra til å spre gode eksempler fra skoler og kommuner.
Fremskrittspartiet
understreker at folkehelse først
og fremst er et personlig ansvar. Men mener det offentlige kan legge til rette for
fysisk aktivitet gjennom haller og idrettsanlegg.
Nr.1 Støtte opp om breddeidretten gjennom å bygge ut flerbrukshaller
og idrettsanlegg.
Nr.2 Staten kan legge til rette for aktivitets- og gåvennlige
bo- og nærmiljøer.
Nr.3 Å bruke skolene til å etablere gode vaner om og lære
elevene om fordelene ved fysisk aktivitet, slik at elevene kan ta med seg
vanene resten av livet.
Rødt
ønsker ikke forskjeller og privatisering.
Nr.1 At fritidsaktiviteter er billige og at det finnes muligheter
til å få dekket kontingent for de som har behov, f.eks. gjennom at det gis
støtte til en "kontingentkasse". Og at man har utstyrsutlån.
Nr.2 At parker, idrettsanlegg og offentlige rom er tilrettelagt for
variert fysisk aktivitet.
Nr.3 Byplanlegging som gjør det enklere å komme seg rundt til fots
eller sykkel.
Godt
valg!
Bildetekst